Nå som det har regjert storm og regnvær og vind de siste par ukene denne sommeren begynte jeg bli lei. Og nedtrykt. Humøret mitt er fryktelig klisjé, og påvirkes av vær: mangel på sol gjør meg nedfor. Det som derimot muntrer meg opp er å skrive. Og hva bedre enn å plukke fra hverandre, utforske, snu og vende på stormen, for så å skrive det ned? Aanyway. Tenkte som så at å legge det ut fostrer kanskje litt etterlengtet (og sårt nødvendig) konstruktiv kritikk? Håper i alle fall! Here goes nothing:
-
Storm
Det rager mørk og våt storm
i natten utenfor vinduene mine.
Trærne bøyer hodene for vinden,
han som pisker dem
med glede, pisker fordi pisken
finnes.
Trærne, saktmodige og gamle
har stivnet, de vet de brekker
om bare vinden tar i,
tar i litt for mye, ørlite for mye
i gledesrusen sin.
Men det våte gresset legger seg ikke
overgivende på rygg og venter—
gresset,
lekne, myke ungfole
spretter opp igjen
tåler alt
drikker og drikker og drikker
og overhører trærnes oppgitte rasling,
strekker og tøyer seg
slår ut med albuene
nyter å vite at dette er hennes orgie:
nå skal hun vokse.
Slik siver livets vemodige
nydelige melodi
inn gjennom mitt åpne vindu:
høststorm i juli.
-
Jeg dikter om været. Jeez. Betyr det at jeg har gått tom for andre ting å dikte om…?
mulig det, men dette var jo ganske bra uansett. Bare en ting, kanskje bare min preferanse, men siden du menneskeliggjør gresset kanskje han eller hun passer bedre enn dets? Bare en tanke.
Hmja, kanskje det. Jeg hadde det først i flertall nemlig, men det så rart ut… neimen om jeg vet. Skal spekulere på det, takketakk!
også passer bedre med personifisering siden vinden er han og trærne er de, kanskje gresset er hun eller kanskje jeg (selv om rart med jeg i et dikt om vær, men sett verre
)? uansett sendte melding til deg, ikke fått? var ikke noe viktig får tak i meg om du vil.
Absolutt et poeng! Jeg får fikse det med morgenfriske augo i morra ^^
Jeg likte dette! Fikk meg til å ønske, ønske meg en tur ut til vinden som pisker!
Det er braaa
skal vel ikke si hva elisabeths kommentar fikk meg til å tenke på….
Jeg har en mistanke
Jeg leser to dikt_ :
Det rager mørk og våt storm
i natten utenfor vinduene mine.
Trærne bøyer hodene for vinden,
han som pisker dem
med glede, pisker fordi pisken
finnes.
Trærne, saktmodige og gamle
har stivnet, de vet de brekker
om bare vinden tar i,
tar i litt for mye, ørlite for mye
i gledesrusen sin.
Men det våte gresset legger seg ikke
overgivende på rygg og venter—
Og:
gresset,
lekne, myke ungfole
spretter opp igjen
tåler alt
drikker og drikker og drikker
og overhører trærnes oppgitte rasling,
strekker og tøyer seg
slår ut med albuene
nyter å vite at dette er hennes orgie:
nå skal hun vokse.
Slik siver livets vemodige
nydelige melodi
inn gjennom mitt åpne vindu:
Synes det er nydelig og bildeskapende.
Det har jeg faktisk ikke tenkt over! Men diktet i hodet mitt har to klart adskilte deler, akkurat der du delte det, så det er jo ikke overraskende =D Tuusen takk for fin kommentar, nå ble jeg kjempeglad!
Tøft at du så det samme.
Jeg synes det er morsomt å gå gjennom tekst. Kommer til å finne resten av tekstene dine også. Blir litt skattejakt.
Hehehe, tøft. Du får ha lykke til! Jeg har jo ikke sånn kjempemasse på bloggen =)