Comments on: Verdens Største Kløne

By: Eek, A Geek! » Blog Archive » Sære gleder 2

Eek, A Geek! » Blog Archive » Sære gleder 2 — Sat, 27 Feb 2010 20:28:06 +0000

[...] Å være gipsa opp til midt på låret er i seg selv ganske kjipe greier. Spesielt når du ikke har lov å bevege på deg. Jeg kjeda meg temmelig lite, siden mye av det jeg liker er stillesittende aktiviteter – men livet består slettes ikke av mest hvordan-jage-vekk-kjedsomheten momenter. Å neida. Livet består av masse ting du må gjøre. Disse tingene kunne jeg ikke gjøre dem da jeg var såpass invalidisert at jeg ikke hadde lov å stå/sitte oppreist lenge av gangen. [...]

By: Eek, A Geek! » Blog Archive » Bivirkninger

Eek, A Geek! » Blog Archive » Bivirkninger — Wed, 16 Sep 2009 10:23:48 +0000

[...] menneske, og hater utslett så heftig at det nesten er fobisk. Så, om jeg greier unngå å slå meg forderva er jo klossetheta nesten litt [...]

By: eekageek

eekageek — Sun, 13 Sep 2009 18:08:32 +0000

Hehee, hyggelig ja. Men det gikk jo så fint at, ikkeno problem. Ikke alle leger er fjotter da, han kirurgen min var fantastisk. Var fælt å vente så mye på undersøkelser og operasjon da, det skal jeg være enig i. Takktakk for fin kommentar, koselig at folk liker!

By: Julius

Julius — Sun, 13 Sep 2009 14:38:47 +0000

vel dette var jo hyggelig? lesning… leger er noen upragmatiske fjotter! og ikke få meg starta på byråkratiet forbindet med å timer til undersøkelser osv. Blææææ-æææh!
Uansett… fint post, gjort enda bedre med bilder.

By: eekageek

eekageek — Tue, 08 Sep 2009 18:40:01 +0000

Tre doser ja. Ambulansefyren var sjokkert over at jeg ikke merka den første en gang, så han var temmelig skeptisk når han satte den tredje. Men da begynte jeg kjenne meg litt rar i hodet, så da sa jeg det var greit (han sa at smerten forsvinner ikke, man “glemmer” at den er der). Så selv om det var dritvondt, fikk de meg over i vakumgipsen. Så det var jo fint. Og så lå jeg og babla om studiet mitt og sånn i ambulansen, for å holde meg våken. Var veldig opptatt av at jeg måtte holde meg våken, men da de skulle gipse meg, og måtte sette nye 10 mg morfin begynte jeg virkelig å streve. Så da jeg skulle trilles inn til røngten, og røngtenmannen kom ut og spurte etter meg hørte jeg ham som om gjennom masse tykt stoff, dypt nede i et svart hull, men dæven steike jeg SKULLE svare (selv om brodern var der). Så jeg ralla liksågodt høyt og tydelig, siden jeg ikke greide formulere noe “Ja.” Både Rune og han duden holdt visst på å dævve. Men det husker jeg ikke så mye av. Knis.

Altså, nå er jeg jo knallhard på dette med at det alltid går bra. Jeg har veldig Pollyanna-syndrom – om jeg brekker det ene beinet, så er jeg glad jeg ikke brakk begge (noe jeg var glad for, for neimen om jeg fatter åssen jeg faktisk greide unngå akkurat det). Liker ikke skrike ut, liker se det positive i ting. Dog, å være bundet til senga i så og si en måned (ble fort sliten i glassfibergipsen også) tærte litt på humøret til slutt. Men det gikk, greier du gjette det, bra det også. Er glad for at jeg fikk så mye hjelp, og har så mange snille mennesker rundt meg

Glad i deg og!

By: Kjersti H

Kjersti H — Tue, 08 Sep 2009 17:56:59 +0000

3 doser morfin foer du merket noe?! Er det noe annet du vil fortelle oss med det samme du er igang?
Jeg ante virkelig ikke hvor ille dette egentlig har vaert for deg. Beklager om jeg har virket fravaerende :S Problemet er at du alltid er saa *trekker paa skuldrene i god fransk stil* “jaja, jeg brakk beinet. Oj, naa brakk de det opp igjen. Jaja. Ojsann, der maatte jeg opereres ja. hmm” Du skriker liksom ikke ut (men det er kanskje mer min stil?). Jeg lover at jeg skal proeve aa bli flinkere til aa lirke ting og tang (ikke bokstavelig, med mindre du holder paa aa kveles) ut av deg!
Glad i deg!

By: eekageek

eekageek — Mon, 07 Sep 2009 21:19:08 +0000

Hege: Haha, artig! Visste ikke at det var så ettertrakta med gjennomgang. Jeg trodde det ville bli kjedelig for folk flest, siden det er så mye å lese gjennom (og jeg kutta mye i tillegg!). Det er gjerne de 45 graders-greiene som går sterkest inn på folk ja. Jeg liker å tro at jeg er ganske sterk på alt som har med skader og blod osv å gjøre, men det var ekkelt å se altså. Men jeg svimte ikke av! Husker jeg tenkte, “Må få tak i Rune, må si fra han skal ta tinga i skapet mitt, må på sykehus. Ok. Ok. Hyle nå.”

Arni (fnis): Jeg var jo ganske klønete da, men skylder på trøtthet osv! Greit at snila fikk litt straff lell, hoho. Godt å være tilbake, er det =)

Hilde-Gunn: Ja, jeg vil påstå det var det vondeste jeg har vært borti, unner ingen å oppleve det der. Det er helt pussig med sykehus! Tida gikk uendelig langsomt. I tillegg hadde jeg ei klokke på veggen rett foran meg, som jeg lå og kikka på hele tida. Det hjalp ikke. Jeg får fremdeles vondt om jeg går lenge av gangen, løper, eller hopper. Regner med det kommer til å være sånn i kanskje opp til et halvår til, om ikke lenger. Men det var et fint rent brudd, så skal nok gå bra med smertene til slutt!

Neglecta: Jeg er lykkelig på grunn av alle snille menneskene rundt meg, som var så omsorgsfulle =) Men tror ikke morfinen har gått helt ut av kroppen! Dog jeg likte ikke morfinrusen, ble smådårlig og rar av den, og var merkelig resistent. Han ambulansefyren som skulle gi meg morfin for å få meg over i vakumgips og inn i ambulansen måtte sette tre doser før jeg så mye som merka noe forskjell. Jeg tror han kirurgen likte at jeg var så glad og nysgjerrig ja, var artig for ham

By: Neglecta

Neglecta — Mon, 07 Sep 2009 21:03:28 +0000

Du store min, det får’n si… Det første bildet du, er det fremdeles morfinen som gjør deg lykkelig eller er det påskeegget? *knis* Ellers må jeg jo si at du høres ut som enhver kirurgs drømmepasient og at det er flott det har gått bra etter operasjonen. =o)

By: Hilde-Gunn

Hilde-Gunn — Mon, 07 Sep 2009 20:49:51 +0000

Kjære vakre, vene, alt man skal utsettes for! Stakkars deg. Dette hørtes supervondt ut. Ellers gjenkjente jeg sykehusminuttene. De har en egen tidsregning der. Fem sykehusminutter er absolutt ikke det samme som en middels røykepause. Ting tar (uendelig lang) tid! Men man får være glad at man iallefall får hjelp! Håper du ikke har vondt i beinet ennå – det kan visst ta lang tid før det slutter å verke selv om det er grodd i følge røngtenbildene.

By: Arni

Arni — Mon, 07 Sep 2009 20:22:25 +0000

Var jo ikke din feil. Det var jo snila på Sverre Johnsen som gjorde det. Den pressa deg inn i hjørnet å du hadde ingen plass å gjemme deg.

Uansett,etter at jeg leste dette idag tok jeg å sprengte den jævla snila,så du slipper noen flere konfrontasjoner.

Godt at du er back igen da ;0)