Sære gleder
February 18th, 2010 at 20:58 (Glad geek)
Siden forrige post var så depressiv, så tenkte jeg en motpart var nødvendig. Det er vel temmelig klisjé dette med små gleder, men de er jo så fine, nettopp fordi de er gleder! Og siden jeg er litt sær vil jeg ha en post med sære ting jeg elsker. Here we go:
- Tynne islag (gjerne på asfalt) som knekker så fint når du går på dem. Jeg liker is som er tynn nok til å knekke men tykk nok til å lage sånn knakende knekk best. Lyden av isbiter som knaker når du slipper dem i et glass med drikke er også fabelaktig flott.
- Lukta av nyklipt gress, bøker og solvarm hud. Det er de beste luktene i hele verden for meg. Jeg kan finne på å sitte og sniffe på mine egne armer om sommeren – noe som vitterlig ser ganske mystisk ut…
- Nye bøker. Eller bøker generelt egentlig, men nye for meg – når jeg får en bok i hendene sitter jeg ofte lenge og bare stryker på den, ser på den, lukter på den. Blir helt sitrete av å åpne en bok jeg ikke har lest før.
- Skriveblokker og penner. Jeg samler på dem. Jeg elsker dem. Jeg elsker å begynne på dem. Det er bittersøtt å avslutte dem. Jeg elsker bla i gamle skrivebøker og lese hva jeg har skrevet, både bra og dårlige tekster blir som å hilse på gamle venner.
- Ord. Ord gjør meg så ubegripelig glad (eller hissig, alt ettersom).
- At drikker blir så fantastisk annerledes med litt tilføyelser. Jeg liker ikke svart kaffe, men elsker cappuccino eller kaffe med fløte. Te med litt sukker og/eller sitron. Vann med is og litt sitron er en hel verden annerledes enn vanlig vann. Jeg liker at noe så lite gjør så stor forskjell.
- Her en dag oppdaget jeg at et lite havnebasseng hadde frosset til såpass at isen så ut som en isbre. Jeg greide knapt bevege meg vekk. Det var som å falle inn i en magisk verden.
- Å bli virkelig oppslukt av noe. Det er fabelaktig mens det pågår, selvsagt, med det er også helt nydelig å faktisk komme til overflaten av denne dypdykken igjen. Mens jeg har vært borte er det som om verden har stoppet opp sammen meg, og den starter ikke igjen før jeg er tilbake. Det er magisk.
- Gress/kornåkre som bølger i vinden. Som grønne og gule hav. Jeg blir helt fjetret.
- Å være listefri. Det er sjelden, og kanskje det er derfor jeg er så glad i å forsvinne inn i lidenskapen min så verden stopper opp, for da har jeg null lister. Og det er ren lykke det.
Dette er noen av de sære små gledene jeg har, dem mange blir litt lattermilde av å høre om. Jeg har mange mer vanlige også selvsagt. Jeg blir gjerne helt forfjamset og gråtkvalt av fargeeksploderende natur (himmel, blomster, trær, vann). Blir like forundra hver gang jeg våkner frisk, opplagt og uthvilt. Er helt vill etter god mat. Å ha en kveld fri. Gode filmer og serier, gode bøker, god musikk. Skriving og lesing er hele livet mitt og det gjør meg så lykkelig; skriver jeg noe jeg faktisk er fornøyd med blir jeg helt heliumlett i hodet, og alt virker mulig.
Jeg kunne ramset opp i all evighet, egentlig. Men det skal jeg ikke gjøre. Kanskje dere vil tilføye noe?
Susanne said,
February 19, 2010 at 00:36
Vet du, disse gledene du beskriver her ( Minus lista) er mine egne gleder, blant andre;)
Susanne said,
February 19, 2010 at 00:37
Altså jeg nikket gjenkjennede da jeg leste lista di;)
Elisabeth said,
February 19, 2010 at 07:39
Mmm! Nydelig om nuet, øyeblikkene!
Zeugma said,
February 19, 2010 at 10:44
Vel, eg har òg følt meg sær når eg har sete og sniffa på armane mine om sumaren. Og ikkje berre då: eg liker å lukta på hendene mine. Måten dei luktar såpe og turt om morgonen, og så tek til seg lukter av det eg rører ved gjennom dagen. Hud luktar godt, kanskje fordi huden er den finaste staden å møte andre på?
Hege said,
February 19, 2010 at 14:27
Mye på lista di som jeg og liker godt, er blant annet veldig enig i den første uten at jeg virkelig har tenkt over det før! Ellers kan jeg tilføye at jeg liker veldig godt å sitte å lukte på barna er nybadet med shampoduft i håret
eekageek said,
February 19, 2010 at 16:55
Susanne: Så bra vi er flere!
Elisabeth: Taaakk
Det er øyeblikkene som er viktige (fryktelig mange klisjéer på meg her nå!).
Zeugma: Haha, så knall! Jeg er veldig lukt-orientert, kjekt å høre at jeg ikke er alene om det. Og fantastisk fint det med at huden er fineste stedet å møte andre på. Det er jo så sant.
Hege: Åh is som knekker gjør meg lykkelig. Sånne isflekker finnes som regel i kanter, typ nedenfor en fortauskant feks, så når jeg ser dem tar jeg av meg høretelefonene og danser glad og lykkelig bortgjennom mens det knaker så fint
Og ja; sjampoduft er heeerlig!
Sanne said,
February 21, 2010 at 03:30
Det som gjør meg mest lykkelig er dyrene mine! Å våkne opp til friske, glade, energibunter av noen skapninger, det er det fineste i verden! Og alt ansvaret rundt dyrene er også lykke og glede. For det meste alt med dyr gjør meg lykkelig da.
Og om morgenen når jeg for første gang i løpet av dagen setter på musikk! Det er også glede og helt fantastisk. Men disse to var kanskje ikke så sære da, de er liksom meg.
eekageek said,
February 21, 2010 at 13:18
Ikke så sære nei, bare kjempefine
Jeg drømte om deg og dyra dine i natt! Pussig sammentreff.