Eek, A Geek!

I morgentidlig reiser jeg til Amsterdam, og har følgelig nok reisefeber til ikke å greie sove, på tross av at jeg må opp fem-halv seks. Derfor sitter jeg og leser, surfer på nett og ser på tv. Jeg ser egentlig aldri på tv, men er glad jeg gjorde det i dag, for på svensk tv gikk det et intervju med Leif Ove Andsnes, som er en av verdens beste pianister, en jeg virkelig har sansen for. Han spiller Beethoven så vakkert at jeg får lyst til å gråte eller le av glede. Noen ganger begge deler.

Intervjuet i seg selv var interessant nok det. Det var om Andsnes selv, livet, musikken og følelsene hans rundt det hele. Det var skuffende lite pianospilling, men på et tidspunkt spilte han tre små musikksnutter, for å illustrere et eller annet poeng om musikk.

Slik snublet jeg over “The Hut on Bird’s Legs (Baba Yaga)” av Mussorgsky, en hittils totalt ukjent komponist for meg. Jeg beit meg merke i det først på grunn av tittelen, fordi jeg elsker eventyr, og Baba Yaga er en heks i russisk folkeeventyr, som har en hytte på kyllingføtter, fantastisk nok.

Men ikke bare tittelen på stykket var fabelaktig. Starten er utrolig. Den er en løpende, skrekkinngytende heksehytte. Hele stykket puster og freser og er en illsint heks og hennes syke hytte. Andsnes spilte bare bittelitt av starten, men det var nok til at jeg straks fant fram YouTube og søkte opp stykket. Dessverre fant jeg det ikke en fin versjon med bare piano, men Ravel har komponert en hel orkesterversjon. Og det var sannelig sterke saker: