Eek, A Geek! » Gaver som gjør små geeker veldig lykkelige

Don’t panic

eekageek — Thu, 10 Dec 2009 12:19:12 +0000

Når jeg sitter og skriver eksamen, både hjemme og annen type (muntlig er verst da, egentlig), pleier jeg tidvis få litt panikk av typen “Dette går så dårlig, jeg kommer til å stryke, bli kasta ut av universitetet, havne på gata og dø.”

Ja, innimellom kan jeg finne på å bli rent fatalistisk. Som regel går det greit uansett. Jeg greier roe meg ned, og jeg bor ikke på gata enda, så noe må jo ha gått rettveien. Men nå, om panikken kommer krypende, er jeg KLAR:

Har jeg nevnt hvor flink bestevenninna mi er på å finne perfekte gaver? Vel, hun er det.

Jeg vet hvor håndkleet mitt er. Gjør du?

Om pensumlivreddere

eekageek — Tue, 13 Oct 2009 14:53:37 +0000

Hva gjør geeken for tida? lurer kanskje noen av dere. Ok, antageligvis ikke så veldig mange, men likevel. Jeg liker å tro at det er noen der ute som tenker, Hmmm! – så til den hmm’eren som kanskje finnes der ute: Denne er dedikert til deg!

Siden jeg i bursdagsgave nylig fikk meg verdens lekreste Nikon D3000 speilreflekskamera har jeg flydd rundt og tatt bilder i hytt og gevær. Lillesøster har villig vekk stilt opp som forsøkskanin. “Hva gjør denne innstillinga her? Lese manualer er for pyser! Lillesøster, stå der!” etc. Det har vært gøy. Så nå blir det bildeblogg igjen, yay!

For geeken leser. Maaasse. Nå er ikke dette uvanlig, men på litteraturmaster er det litt ekstra mye lesing (spesielt når jeg i tillegg til pensum tar meg tid til å ligge til fire om morran og lese ikke-pensum… lalala). Anyway, point in case:

Og hva trår til for å hjelpe geeken komme gjennom all lesinga? Kaffe? Cola? Sjokolade? Ritalin? Neinei. Her i gården går det i TE. Te i bøtter og spann, og verdens søteste kanner og kopper:

Mmm te og litterære kopper og pensumbøker på geledd i bakgrunnen. Motivasjonsfaktorer dette, nå når jeg må lese hundrevis av sider med løsark fordi ikke alle bøkene i det ene faget mitt er tilgjengelig lenger, så vi har måttet bruke masse tid, svette, bannord og penger på å kopiere ørtenførten sider. Vet dere hvor utrolig vanskelige matere på kopimaskiner kan være? Hvor gøy det er å få en bunke helt svarte eller helt hvite ark? Har jeg nevnt at jeg foretrekker bøker? At jeg hater løsark? Arg.

Da kommer teen inn og er min store livredder. Alt ordner seg med te. Og litt pauseblogging selvsagt…

Back to the grindstone! Ka-pish!

Clumsy, the Voodoo-doll

eekageek — Thu, 28 May 2009 15:37:27 +0000

I dag fikk jeg pakke. Jeg får ikke så veldig ofte pakker i posten, så ble skikkelig gira bare av å se innpakkingspapiret. Fant meg ei saks og klippet lykkelig opp. Inni finner jeg en dukke og en lapp. Gaven er fra bestevenninna mi. På lappen står det at hun så dukka og tenkte på meg. Beskrivelsen av dukka er som følger:

Clumsy. To watchover your accident prone ways and keep you from the doctor’s surgery.

For ca et par måneders tid siden brakk jeg begge leggbeina i venstrefoten gjennom å, klønete nok, rygge en plukktruck inn i meg selv og smelle inn i veggen. Gjennomgikk mye feilbehandling. Den første gipsinga gjorde meg immobil i et par-tre uker, og under den andre omgipsinga greide de brekke opp beinet mitt, så ukene i den første gipsen var totalt bortkasta. Dette førte til videre immobilisering, intense, unødvendige smerter i over en uke, unødvendig fasting i et døgn før en operasjon som jeg skulle hatt med en gang, men som jeg aldri fikk, og så nødvendig fasting i nok et døgn før jeg endelig faktisk fikk den stupide operasjonen.

Jeg trenger denne dukka. Og som bestevenninna mi så fornøyd uttrykte på baksida av lappen hun sendte med: det er jo til og med samme foten!